- Nyheter
- Sport
- Fotball
- Rampelys
- Vær
- Reise
- Nytte
- Bil
- TV-guide
- VGD
- Gøy
Slik spiser du med diabetes
Mange personer med diabetes må ta ekstra hensyn i kosten fordi de er overvektige. Hva bør du som har diabetes eller står i faresonen for å få det, spise? Hvor ofte du bør du innta et måltid? Hva kan man ellers gjøre med livsstilen for å forebygge/redusere diabetesproblemer? Spør lege i VGs Vektklubb.no Jøran Hjelmesæth, om råd. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst ved Sykehuset i Vestfold, og svarer om overvekt og livsstil.
Diabetes 2
Innsendt av: Ragnar, Trøgstad
Hei.
Jeg har hatt diabetes 2 i snart 4 år. Tar Metformin 500 1tab x 2 om dagen. Målt snittverdi på blodsukker er ifra 5,8 til 6,2 i løpet av 14 dager. Er 1,70 høy og veier 85 kg. Mine spørsmål blir: Kan jeg bli kvitt diabetes 2 vis jeg trener meg ned til under 80 kg? Og hva er best for meg å spise?
Hallo Ragnar,
jeg kan ihvertfall love deg at blodsukkeret ditt blir mye bedre om du går ned i vekt og at du kanskje kan redusere på dosen av medisiner. Husk imidlertid at fysisk aktivitet, eks rask gange 30-60 minutter per dag har en fantastisk god effekt på blodsukker, humør og søvn, og dermed bra mot diabetes. Følg de norske kostrådene som jeg har anbefalt andre spørrere. Lykke til. Dette er mitt siste svar i dag, takk for mange gode spørsmål.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
jeg kan ihvertfall love deg at blodsukkeret ditt blir mye bedre om du går ned i vekt og at du kanskje kan redusere på dosen av medisiner. Husk imidlertid at fysisk aktivitet, eks rask gange 30-60 minutter per dag har en fantastisk god effekt på blodsukker, humør og søvn, og dermed bra mot diabetes. Følg de norske kostrådene som jeg har anbefalt andre spørrere. Lykke til. Dette er mitt siste svar i dag, takk for mange gode spørsmål.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
diabetes
Innsendt av: maja
som alle andre ønsker vi også noe "søtt og godt" av og til. Da drikker jeg Pepsi max og tar litt frukt av og til-ikke banan og druer! Hva anbefaler du?
Hallo maja,
høres ikke dumt ut.
Pepsi max og frukt er helt ok.
Mvh
Jøran Hjelmesæth
høres ikke dumt ut.
Pepsi max og frukt er helt ok.
Mvh
Jøran Hjelmesæth
Diabetes og frukt
Innsendt av: Berit Haugen
Hvor mange frukt kan/bør en diabetiker spise om dagen og er det typer frukt de ikke bør spise?
Hallo Berit Haugen,
Takk for godt spørsmål.
Det anbefales generelt at man spiser minst 500 gram frukt, bær og grønt per dag, hvorav halvparten frukt og bær (250 g). For en diabetiker vil jeg foreslå 2 frukter per dag for eksempel. Det anbefales også at man varierer med forskjellige typer frukt da de inneholder forskjellige mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Selv om frukt inneholder karbohydrater så stiger blodsukkeret relativt langsomt etter inntak av de fleste fruktsorter. Det betyr at et moderat fruktinntak, som anbefalt i retningslinjene, også er bra for diabetikere. Årsaken til at blodsukkeret stiger relativt langsomt er bla det høye inneholdet av fiber, og det relativt lave inneholdet av karbohydrater i forhold til vekten. Et relativt stort eple på 180 gram inneholder for eksempel 90 kilokalorier, 18 gram karbohydrater. Mange diabetikere velger å spise frukt i forbindelse med et måltid for å begrense blodsukkerstigningen ytterligere.
Vennlig hilsen
Jøran Hjelmesæth
Takk for godt spørsmål.
Det anbefales generelt at man spiser minst 500 gram frukt, bær og grønt per dag, hvorav halvparten frukt og bær (250 g). For en diabetiker vil jeg foreslå 2 frukter per dag for eksempel. Det anbefales også at man varierer med forskjellige typer frukt da de inneholder forskjellige mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Selv om frukt inneholder karbohydrater så stiger blodsukkeret relativt langsomt etter inntak av de fleste fruktsorter. Det betyr at et moderat fruktinntak, som anbefalt i retningslinjene, også er bra for diabetikere. Årsaken til at blodsukkeret stiger relativt langsomt er bla det høye inneholdet av fiber, og det relativt lave inneholdet av karbohydrater i forhold til vekten. Et relativt stort eple på 180 gram inneholder for eksempel 90 kilokalorier, 18 gram karbohydrater. Mange diabetikere velger å spise frukt i forbindelse med et måltid for å begrense blodsukkerstigningen ytterligere.
Vennlig hilsen
Jøran Hjelmesæth
Må jeg slutte med ALLE kaker ?
Innsendt av: Karelin
Hei!
57-årig mann, 187 cm/115 kg; diabetes type II siden 2006, Metformin 1000 mgx 3; Langtidssukker: rundt 6,0, aldri over 6,4; ellers Metabolsk syndrom med mere!
Sjokoholic: Har klart å slutte HELT siden 4 mån;
MEN kaker klarer jeg (foreløbig!?) ikke slutte med.
Jeg promenerar 1-2 timer/dag; Trener på helsestudio kond. 3 ggr/uke.
Maten ellers er håpløs å vite hva man ska spise. Den ene "eksperten" sier ditten, den andre sier datten. Det eneste man er enig om er at sukker ikke er bra!
Hva med det beste jeg vet: Marsipankake!?
(Noen!) av Mine ønsker i livet:
1) Gå ned i vekt
2) Slippe flere sykdomer (VIL IKKE HA INSULIN!!!)
3) Få vite HVA jeg ska spise!
4) Tillate meg kake i ny og ne!!!
Lover å spise som du anbefaler, orker ikke spise masse fett eller annet rart!
Kan du hjelpe/veilede meg!?
Mvh Mats
PS! Hvordan går det med ditt Victoza-prosjekt? Går dine pasienter ne i vekt???DS
Hallo Karelin,
svaret er nei, du må ikke slutte med alle kaker.
Hovedpoenget er at du begrenser inntaket av raske karbohydrater, ikke at du slutter helt å spise dem. Jeg anbefaler deg Vektklubben for helt konkrete råd. Victosabehandling er foreløpig på forskningsstadiet, og vi vet ikke om det er narremedisin eller Victoza pasientene får.
Marsipankake er forøvrig det beste jeg selv vet også, men jeg spiser det ikke hver dag.
Lykke til.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
svaret er nei, du må ikke slutte med alle kaker.
Hovedpoenget er at du begrenser inntaket av raske karbohydrater, ikke at du slutter helt å spise dem. Jeg anbefaler deg Vektklubben for helt konkrete råd. Victosabehandling er foreløpig på forskningsstadiet, og vi vet ikke om det er narremedisin eller Victoza pasientene får.
Marsipankake er forøvrig det beste jeg selv vet også, men jeg spiser det ikke hver dag.
Lykke til.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Er i grenseland til å få diabetes.
Innsendt av: Solfrid
Blodprøve tatt på fastende viser et blodsukker på 6.9. På grunn av arvefaktor vet jeg at jeg er i faresonen. Er bevisst på det jeg spiser. Masse grønnsaker er bra, men har hørt at jeg bør være forsiktig med det som vokser under bakken, eks. kålrot, gulrot, selleri osv. Er dette riktig ? Og hvorfor må en være forsiktig med nettopp disse grønnsakene ?
Hallo Solfrid,
Grønnsaker som vokser under bakken inneholder noe mer karbohydrater enn andre, men dette har ingen praktisk betydning. Dette er sunne/smarte karbohydrater som gir langsom blodsukkerstigning og som uansett som er bra for helsen din. Når det gjelder forebygging av type-2 diabetes foreligger det mange store internasjonale studier som viser at et kosthold som likner de norske retningslinjene, med mye frukt og grønt, og regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge mer enn 50% av nye diabetestilfeller hos personer som har høy risiko for diabetes.
Lykke til.
Mvh
Jøran Hjelmesæth
Grønnsaker som vokser under bakken inneholder noe mer karbohydrater enn andre, men dette har ingen praktisk betydning. Dette er sunne/smarte karbohydrater som gir langsom blodsukkerstigning og som uansett som er bra for helsen din. Når det gjelder forebygging av type-2 diabetes foreligger det mange store internasjonale studier som viser at et kosthold som likner de norske retningslinjene, med mye frukt og grønt, og regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge mer enn 50% av nye diabetestilfeller hos personer som har høy risiko for diabetes.
Lykke til.
Mvh
Jøran Hjelmesæth
Vektklubb vs lavkarbo
Innsendt av: Tja
Hei,
Det er mye forskning som viser at lavkarbo er positivt for de med diabetes, og også kan forebygge diabetes.
Føler du at din forbindelse med vektklubb.no hindrer deg i å anbefale lavkarbo?
Hallo Tja,
La meg forsøke å svare deg helt ærlig.
For det første har jeg som lege arbeidet med diabetes og diabetesforskning i 25 år, og jeg forsker fortsatt på temaet sammenmed min forskningsgruppe ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Mitt oppriktige ønske er å gi diabetikere best mulige råd som jeg ut fra min erfaring og gjennomgang av litteratur mener er best vitenskaplig dokumentert. Jeg har lest veldig mange studier om lavkarbo, men er ikke overbevist om at det er det beste for diabetikere. Dokumentasjonen har hittil vært for dårlig.
For det andre er det viktig å bli enig om hva som er lavkarbo. Noe hevder strengt at et lavkarbokosthold betyr at man ikke kan spise mer en 20 g karbohydrater (80 kcal, < 5% av energiinntaket) om dagen, andre hevder at inntil 150 gram (600 kcal, 25-30%) for eksempel er ok, og fortsatt lavkarbo. I tillegg er det uklart hvor mye mettet fett som ”kreves” for å erstatte karbohydratene i forhold til det sunnere umettede fettet. Til slutt er det ofte også uklart hvor mye protein man tenker seg i forhold til fett.
Ellers er vi vel helt enige om at diabetikere bør redusere betydelig på inntaket av tilsatt sukker, eks i brus ,kaker med mer, og at man bør være forsiktig med såkalte raske karbohydrater ellers for å holde blodsukkeret stabilt. Jeg vil imidlertid argumentere for at det kan man godt få til innenfor de norske retningslinjer som foreligger.
Når det gjelder forebygging av type-2 diabetes foreligger det mange store internasjonale studier som viser at et kosthold som likner de norske retningslinjene og regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge mer enn 50% av nye diabetestilfeller hos personer som har høy risiko for diabetes.
Så for å svare deg på ditt spørsmål, nei, jeg føler ikke at min forbindelse med Vektklubben hindrer meg i å anbefale lavkarbo. Men, jeg vil også understreke at den dagen den vitenskaplige dokumentasjonen sier at jeg tar feil, da skifter jeg standpunkt.
Vennlig hilsen
Jøran Hjelmesæth
La meg forsøke å svare deg helt ærlig.
For det første har jeg som lege arbeidet med diabetes og diabetesforskning i 25 år, og jeg forsker fortsatt på temaet sammenmed min forskningsgruppe ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Mitt oppriktige ønske er å gi diabetikere best mulige råd som jeg ut fra min erfaring og gjennomgang av litteratur mener er best vitenskaplig dokumentert. Jeg har lest veldig mange studier om lavkarbo, men er ikke overbevist om at det er det beste for diabetikere. Dokumentasjonen har hittil vært for dårlig.
For det andre er det viktig å bli enig om hva som er lavkarbo. Noe hevder strengt at et lavkarbokosthold betyr at man ikke kan spise mer en 20 g karbohydrater (80 kcal, < 5% av energiinntaket) om dagen, andre hevder at inntil 150 gram (600 kcal, 25-30%) for eksempel er ok, og fortsatt lavkarbo. I tillegg er det uklart hvor mye mettet fett som ”kreves” for å erstatte karbohydratene i forhold til det sunnere umettede fettet. Til slutt er det ofte også uklart hvor mye protein man tenker seg i forhold til fett.
Ellers er vi vel helt enige om at diabetikere bør redusere betydelig på inntaket av tilsatt sukker, eks i brus ,kaker med mer, og at man bør være forsiktig med såkalte raske karbohydrater ellers for å holde blodsukkeret stabilt. Jeg vil imidlertid argumentere for at det kan man godt få til innenfor de norske retningslinjer som foreligger.
Når det gjelder forebygging av type-2 diabetes foreligger det mange store internasjonale studier som viser at et kosthold som likner de norske retningslinjene og regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge mer enn 50% av nye diabetestilfeller hos personer som har høy risiko for diabetes.
Så for å svare deg på ditt spørsmål, nei, jeg føler ikke at min forbindelse med Vektklubben hindrer meg i å anbefale lavkarbo. Men, jeg vil også understreke at den dagen den vitenskaplige dokumentasjonen sier at jeg tar feil, da skifter jeg standpunkt.
Vennlig hilsen
Jøran Hjelmesæth
Svangerskapsdiabeter
Innsendt av: Lilje
Hei.
Det er vel slik at de som har hatt svangerskapsdiabetes har større sjans for å få DIA igjen senere i livet. Men hvorfor er det slik. Er det pga de som har hatt svangerskapsdia generelt er tykke og lite flinke med maten, eller er det gener?
Hallo Lilje,
se mitt svar over. Svaret på spørsmålet ditt er begge deler, både arv, overvekt og inaktivitet. Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
se mitt svar over. Svaret på spørsmålet ditt er begge deler, både arv, overvekt og inaktivitet. Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Glukoseintoleranse
Innsendt av: Mor
Hei,
Jeg hadde svangerskapsdiabetes og blodsukkeret har ikke stabilisert seg slik det skal etter fødselen (1 år siden) Har fått beskjed at jeg har høyt blodsukker men ligger under grensen for diabetes. Hva bør blodsukkeret ligge på fastende og etter måltid. Er det noen matvarer du anbefaler som gir lang metthetsfølelse og som er bra for å holde blodsukkeret nede?
Hallo Mor,
Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for å få diabetes type-2 senere i livet. Dagens retningslinjer sier at minst to blodsukkermålinger som viser enten et fastende blodsukker lik eller høyere enn 7,0 mmol/l, eller 2 timer etter en såkalt sukkerbelastning (75 g sukker løst i vann) lik eller høyere enn 11,1 mmol/l, er forenlig med at man har diabetes. Internasjonalt er det mange som argumenterer for at det såkalte langtidssukkeret (HbA1c) også kan brukes for å diagnostisere diabetes, og da er grensen HbA1c større eller lik 6,5%.
Fastende blodsukker lavere enn 5,6 mmol er helt normalt, mens fastende blodsukker mellom 5,6 og 6,9 er en mellomting mellom normalt og diabetes, ofte kalt prediabetes.
Grove kornprodukter med mye fiber, frukt, grønt og proteinrik mat (kjøtt fra fugl og fisk) gir god metthetsfølelse, er bra for blodsukkeret og forebygger diabetes.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for å få diabetes type-2 senere i livet. Dagens retningslinjer sier at minst to blodsukkermålinger som viser enten et fastende blodsukker lik eller høyere enn 7,0 mmol/l, eller 2 timer etter en såkalt sukkerbelastning (75 g sukker løst i vann) lik eller høyere enn 11,1 mmol/l, er forenlig med at man har diabetes. Internasjonalt er det mange som argumenterer for at det såkalte langtidssukkeret (HbA1c) også kan brukes for å diagnostisere diabetes, og da er grensen HbA1c større eller lik 6,5%.
Fastende blodsukker lavere enn 5,6 mmol er helt normalt, mens fastende blodsukker mellom 5,6 og 6,9 er en mellomting mellom normalt og diabetes, ofte kalt prediabetes.
Grove kornprodukter med mye fiber, frukt, grønt og proteinrik mat (kjøtt fra fugl og fisk) gir god metthetsfølelse, er bra for blodsukkeret og forebygger diabetes.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Måltider for oss med type 1 diabetes
Innsendt av: Type1diabetikeren
Hei, jeg har hatt diabetes så å si hele livet, men det er de siste årene at jeg har blitt så å si overvektig. I tillegg har jeg et lite barn nå på noen mnd og vil gjerne ta av flere kilo. Men siden jeg har diabetes må jeg være meget forsiktig så jeg ikke får lavt blodsukker. Har du noen tips til hvor ofte jeg bør spise, hva jeg burde spise?
Hallo Type 1-diabetikeren,
Mitt generelle tips er at du spiser flere små måltider fremfor få store, gjerne med 3-4 timers mellomrom. I tillegg bør du spise grove langsomme karbohydrater, proteinrik mat som metter bra, eks fugl og fisk, samt rikelig med fiberike grønnsaker. Dersom du måler blodsukker før og 1-2 timer etter måltidene kan du justere ned insulindosene underveis. Du vil også ha nytte av de generelle kostrådene, se lenke http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme....v-kos-.pdf
Lykke til
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Mitt generelle tips er at du spiser flere små måltider fremfor få store, gjerne med 3-4 timers mellomrom. I tillegg bør du spise grove langsomme karbohydrater, proteinrik mat som metter bra, eks fugl og fisk, samt rikelig med fiberike grønnsaker. Dersom du måler blodsukker før og 1-2 timer etter måltidene kan du justere ned insulindosene underveis. Du vil også ha nytte av de generelle kostrådene, se lenke http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme....v-kos-.pdf
Lykke til
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Irreversibel?
Innsendt av: DP
Hei!
Er sekundær diabetes, eller diabetes mellitus type 2, irreversibel? Hvis man får denne diagnosen, og så legger om kostholdet, og får ned blodsukkerverdiene, kan man ikke på sikt bli bra igjen, slik at man slipper mediciner? Eller vil man ha det resten av livet uansett?
Hallo DP,
Takk for godt spørsmål som mange lurer på.
Type 2-diabetes er en sykdom som er sterkt arvelig betinget, men overvekt og fysisk inaktivitet øker som kjent risikoen for å få sykdommen. Dersom man legger om kostholdet, og spiser sunn norsk kost som anbefalt i de nye retningslinjene, og i tillegg går ned i vekt, kan blodsukkeret normalisere helt. Dersom man har normalt blodsukker for eksempel i mer enn ett år etter en slik livsstilsendring har man ikke lenger diabetes. Likevel har en slik person økt risiko for at sykdommen kommer tilbake, og bukspyttkjertenes insulinproduserende celler blir dårligere ved økende alder. Så, mitt svar er at type 2-diabetes kan reverseres ved store endringer i livsstil, og man kan klare seg i lange perioder uten medisiner.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Takk for godt spørsmål som mange lurer på.
Type 2-diabetes er en sykdom som er sterkt arvelig betinget, men overvekt og fysisk inaktivitet øker som kjent risikoen for å få sykdommen. Dersom man legger om kostholdet, og spiser sunn norsk kost som anbefalt i de nye retningslinjene, og i tillegg går ned i vekt, kan blodsukkeret normalisere helt. Dersom man har normalt blodsukker for eksempel i mer enn ett år etter en slik livsstilsendring har man ikke lenger diabetes. Likevel har en slik person økt risiko for at sykdommen kommer tilbake, og bukspyttkjertenes insulinproduserende celler blir dårligere ved økende alder. Så, mitt svar er at type 2-diabetes kan reverseres ved store endringer i livsstil, og man kan klare seg i lange perioder uten medisiner.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Diabetes 1
Innsendt av: LittforhøyBMI
Hei,
Hva mener du jeg som har diabetes 1 ha mest fokus på i kosten? For å unngå store blodsukkersvingninger prøver jeg ha fokus på fiber og fett sammen med karbohydratene.. Dette gjelder oss alle, men hos meg ser jeg tydelig hvordan blodsukkeret går i berg og dalbane. Andre tips til vektnedgang ved diabetes?
Hallo,
Selv om du har type 1-diabetes kan du med fordel følge de nye norske kostrådene som anbefaler mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og kjøtt frafugl og fisk, samt vann som tørstedrikke. Se lenke http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme....v-kos-.pdf
I tillegg er det nok fornuftig å redusere inntaket av raske karbohydrater, spesielt sukkerholdige matvarer og drikke. Dersom du ønsker å gå ned i vekt bør du følge med på blodsukkeret , slik at du kan redusere dosen av insulin når vekten går ned.
Fett er ikke farlig i seg selv, men vi anbefaler at mindre enn 10% bør være mettet fett, dette gjelder også diabetikere.
Lykke til.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Selv om du har type 1-diabetes kan du med fordel følge de nye norske kostrådene som anbefaler mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og kjøtt frafugl og fisk, samt vann som tørstedrikke. Se lenke http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme....v-kos-.pdf
I tillegg er det nok fornuftig å redusere inntaket av raske karbohydrater, spesielt sukkerholdige matvarer og drikke. Dersom du ønsker å gå ned i vekt bør du følge med på blodsukkeret , slik at du kan redusere dosen av insulin når vekten går ned.
Fett er ikke farlig i seg selv, men vi anbefaler at mindre enn 10% bør være mettet fett, dette gjelder også diabetikere.
Lykke til.
Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth
Tidligere intervjuer
Har du utstyret i orden?
Hvor viktig er utstyret for å få effekt av treningen? Riktig klær, sko, klokke, treningsstikk, ball eller manualer. Hvis du skal kjøpe deg ett apparat eller treningsutstyr, hva bør det være og hvordan kan du bruke dette mest mulig allsidig? Hvilket naturlig utstyr fra hjemmet kan du bruke til styrketrening? Be om råd fra treningsekspert i Vektklubb.no Trine Hattestad. OL-vinneren instruerer i pilates, styrketrening og spinning, og driver eget treningssenter.
Still spørsmål til Norges MGP-håp
Tooji Keshtkar (24) er klar for å representere Norge i Eurovision-finalen i Aserbajdsjan med låta «Stay». Mandag stiller han opp for å svare på dine spørsmål!
Gode tips til 17. mai-mat
Nasjonaldagen står snart for tur og festmat står på menyen. Skal du servere mat eller ta med deg en rett? Trenger du tips til hva du kan lage? Eller har du spørsmål om hvordan du kan gjøre den maten du har tenk til å lage, sunn og lettvin? Kanskje til og med delikat? Be om tips fra kokk i VGs Vektklubb.no, Tommy Østhagen. Han driver eget kateringfirma og delikatessebutikk, og har skrevet flere kokebøker.
Faste spaltister
- [ Forsiden ]
- [ Nyheter ]
- [ Sport ]
- [ Fotball ]
- [ Rampelys ]
- [ Vær ]
- [ TV-guide ]
- [ Søk ]
- [ RSS ]
- [ VG Nett A-Å ]
- [ Annonsere ]
- [ VG Tech ]
Har du spørsmål om denne tjenesten, kontakt oss | Se også vanlige spørsmål/FAQ under Informasjon om VG.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digital: Espen Egil Hansen Redaktør avis: Helje Solberg Politisk redaktør: Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00
Tips oss! SMS til 2200 · MMS m/bilde til 2200 · Ring 22 00 00 00 · E-post til tusentipset
Last ned iPhone-app: VG Mobil | TV-guide | 2200 Tips VG
Annonseinfo: VG Papir, VG Nett og VG Mobil
VG Nett har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale | © 2012 VG | Personvern-policy
